Du forsvinner aldri Rolf.
Det sitter i meg som om det var igår.
Den siste dagen, det siste møtet.
Dagen jeg forsto at livet ditt gikk raskt mot slutten Rolf.
Jeg stod tidlig opp, en vidunderlig varm og flott juni dag.
Livet pulserte i vårens heftige spetakke,
Det samme i Oslo, herlig jasmin - og heggduftende hovedstad , så vakker i sin vakreste, solvarme drakt.
Møtte Svein Dag ( Svein Dag Hauge) i Sandvika , og sammen skulle vi dra til Rolf oppe i Holmenkollen. Kjente på magen at jeg var engstelig for hvordan dette ble, hvordan var Rolf? Kunne vi snakke?
Hvordan ble dette møtet, som vi visste ble det siste våkne øyeblikk til hverandre i våres liv.
Rolf ble behandlet av sin sykepleier da vi kom og vi ventet,. hospice sykepleier. Verden var vår, solvarme og intens fuglesang, Jeg reagerer alltid på intens fuglesang om våren, det bekrefter livet, varmen og at solen alltid kommer tilbake.
Vi venter, og til slutt kan vi komme til Rolf.
Han ligger i sengen da vi kommer inn til han, Uten i stand til å snakke måtte jeg ta ordet, vi holdt hverandre i hendene, jeg sa hvor høyt vi elsket hverandre, at musikken din ville leve videre, det skulle vi sørge for.
Det løftet har vi holdt Rolf, vi reiser rundt og din musikk lever videre i oss, på alle konserter vi gjør, alle solokonserter jeg gjør, Du er der Rolf.
Svein Dag kjørte meg til byn, hadde et par timer før jeg måtte dra til Gardermoen.
Jeg satt på et sted i Hegdehaugsveien i lammende tåke og visste at vi aldri ville møte hverandre igjen.
Men følelsen av å ha holdt rundt deg, klemt deg og sagt hvor høyt jeg setter deg, den lever i meg, til vi møtes igjen.
Rolf Graf
