Leifen sitter på benken på sjømennenes aldershjem

Kjører ofte ut til Nordnes, til Akvariet og passerer Sjømennenes Aldershjem, et navn som de fleste bergensere har et visuelt om ikke et personlig forhold til. 

I hvert fall en flott varm , Indian summer dag, kjørte jeg forbi, Sjømennenes aldershjem. Med nedrullete vinduer møtte jeg blikket hans, jeg kaller han Leifen, han satt på benken i høstsolen , flott mann, gammel herre med mustasje og verdighet, men.. Blikkene våre møttes og da skrev jeg dette;

Leifen sitter på benken ved sjømennenes aldershjem. 

En solvarm sommerdag langt inn i september.

Tenker på årstidene som har løpt forbi , på reisen som har gått så alt for fort.. 

På morgengry og bekmørke netter.  

På korte avskjeder og tunge farvel.

På blikkene som ble til varm elskov og til siluettene som forsvant og nye anløp under sol og svette, og tørst, en evig tørst.

Som ble til en evig tørst, ikke bare ved havn,

Så

Leifen sitter på benken ved sjømennenes aldershjem.

Mustasjen er fremdeles på plass, den som kranset det hvite smilet, til hun som forsvant, hun som dukket opp i tankene, selv når han gikk i land.

Hun som sendte blikket sitt rett i sjelen og ikke bare på den varme huden.

Og som han snudde ryggen til den høsten, for uendelige årstider siden,.

Hun fløy sørover, som alle vakre fugler... Hva om de kunne blitt.. Ikke ploge avgårde i forskjellige himmelretninger.

Leifen sitter på benken ved sjømennenes aldershjem

Gratulerer med dagen medborgere

Etter et langt opphold, siden nyttårsaften, føler jeg for å komme igang med litt mer aktiv blogging.
Å blogge får meg til å få igang hjernecellene og å bli mer kreativ, føler jeg.

5 måneder inn i 2014 på selveste 17 mai kommer jeg igang igjen.

Nydelig vårdag her i Bergen, har ikke vært i byen idag. Føler en mer ettertenksomhet og en følelse av å være voldsom priviligert i vårt vakre land. Vårt trygge land med trygge rettigheter for de fleste. Men langt fra alle; det er fremdeles veldig mange mennesker som lider; sykdom, død, savn og ensomhet. Ensomhet midt oppe i vår selvgode rikdom som vi fråtser i, mens vi  raser avgårde i våre SUVer; storbyweekender, restaurantbesøk, vinkurs - og yogatrening og søker lykken i overdådigheten.
Vi må aldri glemme de som står utenfor alt dette - aldri gå forbi uten å se - og aldri slutte å rekke ut en hånd.

Ettertenksomheten må være der - og er der i økende grad. Jeg kobler den med kreativiteten, kreativiteten er en livskraft som må pleies og dyrkes og det gjøres enkelt ved å være våken og medmenneske.

Min kreative hverdag får jeg stimulert hele tiden, synge - skape musikk og jobbe sammen med flotte kreative mennesker.

I januar startet vi opp med en klubbkveld her i Bergen - på Våg som drives av dyktige gründere; Steinar Knudsen og Per Jørgensen, legender i Bergens uteliv, men som har sansen for kreativitet og gir rom for kulturelle innslag.
Dette har blitt en liten suksess og vi merker et stadig økende publikum hver onsdag. Vi kaller prosjektet for ; Egil Eldøen og Kjellertjommiene. Foruten meg; Kai Taule, bass, Bjarte Aasmul, gitar og Tor Bjarne Bjelland Trommer. Eminente utøvere som gir og øser av sin musikalitet. Opplev det!

Lava har også hatt konserter; Bodø Jazzfestival og Maijazz i Stavanger senest, strålende publikum og strålende kritikker, gir oss vilje og evne til å satse på prosjektet - og vi lover å holde på.
Var også på Balejazz og hadde en flott utendørskonsert på Kviknehotel sammen med Hans Maruis Andersen kvartett. Det var en fantastisk respons og hjertevarmende når det runget utover den vakre sognefjorden; refrenget til You got a friend og jeg kunne legge ned mikrofonen.
Da gir musikken mening - interaksjon mellom meg som utøver og musikkelskere.

Ser frem til å å løre fra meg sang på og holde konsert på UKM  i Trondheim i slutten av juni, nye Lava festivaljobber og ellers alle andre konserter.

Kreativitet avler kreativitet - jeg synger videre.

Gratulerer med dagen - og fred i vår verden.