søndag 21. april 2013

Når bunnen faller ut

Når bunnen faller ut i et band, bassen faller ut i PA anlegget mister bandet all trøkk, bandet mister troverdigheten og blir usikker, det låter rart for publikum og opplevelsen forringes. Vanligvis kommer en teknikker til unnsetning, skifter kabel, lydmannen ordner kanalen og plutselig er bassen inne igjen og trøkket er tilbake, grunnfjellet i musikken.
Bare ikke denne gang, bassisten har forlatt scenen for aldri å vende tilbake igjen, tilbake står et lamslått publikum, kolleger og venner og tror ikke det de hører, de tror ikke det de ser, at bandet er er uten bassist.
Bassisten som rørte og skapte, bassisten som svingte i enhver sammenheng, bassisten som tok alle sjangre og konstellasjoner på fullt alvor og delte sin uttømmelige kreativitet med alle, i dypeste konsentrasjon, blikk og spilleglede og store respekt.
Jeg skal savne hver eneste tone fra deg kjæreste, snille og gode Yngve Moe.
Jeg takker deg for all musikken vi sammen skapte og vet at vi skal fremføre vår evige musikk samme engang, i en musikalsk evighet.
Så kan vi sammen le igjen om den jobben på jomfruturen på Hurtigruten da statssekretær i AP, den beryktede Roger Ingebrigtsen, eller "Raske Roger"introduserte meg og låten vi skulle fremføre: "Ta vel imot Egil Eldøen og han ska fremføre sin egen låt: så skimrande var alldrig havet" : som vi lo Yngve!
Nå bare gråter vi!