Jeg vil huske det hele livet, lyden av regn.
Lyden av regn i min barndom. Den trygge hamringen på takpapp om sommeren. På teltduken på campingtur med 4 manns telt.
Men mest lyden lyden av regn i Nøstegaten 10.
Den blir i meg til jeg regner bort fra denne jord.
Regnet som samles i blikktakrennene og fosser ned i blikkavløpet slik at det slår mot huset. søvndyssende om kvelden og trygt inne i varmen ligger jeg der og ser for meg livet foran meg.
Alltid musikk, det visste jeg på en eller annen måte, musikken trigger noe dypt i meg som gjør at uansett, så vil jeg formidle min musikk, utrykke meg med - lyden av regnet som trommer trygt i Nøstegaten 10.
Vi skulle alle hatt en trygg regnlyd - og kanskje har vi det alle sammen.
Den ene lyden som bringer deg tilbake, til tryggheten - til forhåpningene om hva livet ditt vil bringe.
Mitt eget sjels regnklokkespill.
