tag:blogger.com,1999:blog-87611105255999341692024-03-14T05:42:20.928-07:00Egil Eldøens bloggEgilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.comBlogger22125tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-51557617700700053712022-08-18T02:24:00.001-07:002022-08-18T02:24:52.739-07:00<p> </p><p><br /></p><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;"> <span style="font-size: large;"> Kjære venner!</span></span></p></blockquote></blockquote></blockquote></blockquote></blockquote></blockquote><p><br /></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-j7-R-1UIuWqN7H9UIdBAufnGFOCFCcC1Rfx-1ZpXHUYEIX8JIlxoJ-KnUEZ_JGIWahG1V1arWdb0H2IBXkOVqk0bOARFJKpWWdTMbYPW9LmVxGZZ9pf3rIkw_YLWBWPkIo1fCx0SEKtSshpeoEE3sSLVEAnfy2WTtiBqLh81YNNrXj6c_VcDoNG_/s1000/Dear%20friend%20coverart.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="1000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-j7-R-1UIuWqN7H9UIdBAufnGFOCFCcC1Rfx-1ZpXHUYEIX8JIlxoJ-KnUEZ_JGIWahG1V1arWdb0H2IBXkOVqk0bOARFJKpWWdTMbYPW9LmVxGZZ9pf3rIkw_YLWBWPkIo1fCx0SEKtSshpeoEE3sSLVEAnfy2WTtiBqLh81YNNrXj6c_VcDoNG_/s320/Dear%20friend%20coverart.jpg" width="320" /></a></div><br /> <p></p><p><br /></p><div class="page" title="Page 1"><div class="layoutArea"><div class="column"><p></p><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><i>"Dear friend</i></span></div><div style="font-family: ArialMT; text-align: center;"><i>When I stumble through the crooked path of life And the days I never thought would come When the ones I needed most</i></div><div style="font-family: ArialMT; text-align: center;"><i>Just vanished in the cold</i></div><div style="font-family: ArialMT; text-align: center;"><i>Dear friend</i></div><div style="font-family: ArialMT; text-align: center;"><i>Will you see me through it all"</i></div><div style="font-family: ArialMT; font-size: 16pt; text-align: center;"><span style="font-size: 16pt;"><br /></span></div><div style="font-family: ArialMT; font-size: 16pt; text-align: center;"><span style="font-size: 16pt;"><br /></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;">En regnfull høstdag i 2020, - vi var godt inne i 2. året av </span><span style="font-size: 21.33333396911621px;">den</span><span style="font-size: 16pt;"> uvirkelige pandemien, som hadde frarøvet oss vårt yrke, venner og humør, kom jeg over en låt på Youtube, sunget av min venn Tore Thorsen.</span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;">Nært og vakkert og med en tekst som slo meg rett i bakken.</span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;"><br /></span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;">Vanligvis er jeg veldig opptatt av melodi, men her var det ordene som først og fremst gikk rett i hjertet på meg. Selvfølgelig vakkert </span><span style="font-size: 21.33333396911621px;">spillt</span><span style="font-size: 16pt;"> og sunget av Tore. Umiddelbart bestemte jeg meg at , denne låten må jeg få </span><span style="font-size: 21.33333396911621px;">spille inn.</span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;"><br /></span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;">Høsten gikk og vinteren kom, og etter en rekke tester, kom vi frem til hvordan låten best skulle fremstå med hensyn til produksjon, instrumentering og sound.</span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;">Vokalen må være veldig tydelig og ikke forsvinne i et sakralt komp.</span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;">Det skal være vakkert og beskrive livet slik livet er - totalt omskiftelig fra berusende lykke til den mørkeste avgrunn.</span></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;"><br /></span></span></div><p></p><div class="page" title="Page 1"><div class="layoutArea"><div class="column"><p></p><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;">"Dear friend</span></div><span style="font-family: ArialMT;"><div style="text-align: center;">When you realise that life was just a dream And you wake up in the presence of it all May your helpers in the night</div><div style="text-align: center;">All be there to hold you tight</div><div style="text-align: center;">Dear friend</div></span><p></p></div></div></div><p></p><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT; text-align: left;">They will walk you to the light</span><span style="font-family: ArialMT;"> "</span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><br /></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT; font-size: medium;">En herlig kreativ prosess gjennom våren - og her er den; take it og leave it.;</span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT; font-size: medium;">uansett, den vil leve videre lenge etter at både du - og jeg har sunget vår siste strofe.</span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: ArialMT;"><span style="font-size: 16pt;"><br /></span></span></div><p></p></div></div></div><p style="text-align: center;"><a href="https://open.spotify.com/track/17XnmDVGyoDMtyLybsaEtv?si=d60ad05ec25649c2"><span style="font-family: arial;">Egil Eldøen - Dear Friend Spotify</span></a><br /></p>Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-21094584953906978292018-01-16T09:47:00.001-08:002018-01-16T09:47:04.698-08:00Du forsvinner aldri Rolf. Det sitter i meg som om det var igår. Den siste dagen, det siste møtet. Dagen jeg forsto at livet ditt gikk raskt mot slutten Rolf.Du forsvinner aldri Rolf.<div>
Det sitter i meg som om det var igår.</div>
<div>
Den siste dagen, det siste møtet.</div>
<div>
Dagen jeg forsto at livet ditt gikk raskt mot slutten Rolf.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg stod tidlig opp, en vidunderlig varm og flott juni dag.</div>
<div>
Livet pulserte i vårens heftige spetakke,</div>
<div>
Det samme i Oslo, herlig jasmin - og heggduftende hovedstad , så vakker i sin vakreste, solvarme drakt.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Møtte Svein Dag ( Svein Dag Hauge) i Sandvika , og sammen skulle vi dra til Rolf oppe i Holmenkollen. Kjente på magen at jeg var engstelig for hvordan dette ble, hvordan var Rolf? Kunne vi snakke?</div>
<div>
Hvordan ble dette møtet, som vi visste ble det siste våkne øyeblikk til hverandre i våres liv.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Rolf ble behandlet av sin sykepleier da vi kom og vi ventet,. hospice sykepleier. Verden var vår, solvarme og intens fuglesang, Jeg reagerer alltid på intens fuglesang om våren, det bekrefter livet, varmen og at solen alltid kommer tilbake.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Vi venter, og til slutt kan vi komme til Rolf.</div>
<div>
Han ligger i sengen da vi kommer inn til han, Uten i stand til å snakke måtte jeg ta ordet, vi holdt hverandre i hendene, jeg sa hvor høyt vi elsket hverandre, at musikken din ville leve videre, det skulle vi sørge for.</div>
<div>
Det løftet har vi holdt Rolf, vi reiser rundt og din musikk lever videre i oss, på alle konserter vi gjør, alle solokonserter jeg gjør, Du er der Rolf.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Svein Dag kjørte meg til byn, hadde et par timer før jeg måtte dra til Gardermoen. </div>
<div>
Jeg satt på et sted i Hegdehaugsveien i lammende tåke og visste at vi aldri ville møte hverandre igjen.</div>
<div>
Men følelsen av å ha holdt rundt deg, klemt deg og sagt hvor høyt jeg setter deg, den lever i meg, til vi møtes igjen. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Rolf Graf </div>
Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-2079043247201047252017-08-10T08:40:00.003-07:002017-08-10T08:40:52.393-07:00Svalene i Vence<span style="color: #454545; font-family: "uictfonttextstylebody"; font-size: 23px;">Svalene i Vence.</span><br />
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Det er noe med svaler. Noe som fyller meg med en ro og frydefullhet, som får meg til å stoppe opp og bare se, se på akrobatene som ustoppelig fyller nebbene med insekter for å bringe neste generasjonene videre.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Jeg stopper alltid opp når jeg ser, og hører svaler.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Jeg husker svalene i mitt barndoms Stord, Rommetveit, på gården, der de hadde reir på løen. Ustoppelig var de på vingene og fyllte på med mat til sine små. </div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Jeg stoppet og stille beundrende nøt jeg vingeslagene og den lyse sangen.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Jeg måtte se etter svalene sommeren for 2 år siden da jeg besøkte mitt barndoms paradis, og de var der, trofast saumfarte de over hodet mitt og fyllte meg med minner, minner om et liv som lå foran meg, et liv som skulle ta mange blindveier og returer, til der man er idag.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Men det som står sterkest i minnet mitt er ; Svalene i Vence.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Vence et eventyr av en liten by opp mot fjellene en liten halvtime fra Nice.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Middelalder gamlebyen med trange smug, ikke ulikt Bergen, åpne plasser og en døsig ro i sommervarmen.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Der så jeg, der hørte jeg svalene.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Som en sverm mot himmelen, i tusentalls kvidret de. Oftest fløy de høyt for været er som regel strålende. </div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Jeg stod på et utsiktpunkt i gamlebyen og så utover mot fjellmassivet og så og hørte svalene, men også inne i de trange gatene var de der, over oss.</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
<br /></div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
En ramme rundt de beste minnene i livet.<br />
<br />
<br /></div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Svalene...</div>
<div style="color: #454545; font-family: UICTFontTextStyleBody; font-size: 23px; text-decoration: -webkit-letterpress;">
Svalene i Vence - vi møtes snart.<br />
<br />
<img src="webkit-fake-url://95b1089e-df3d-4a1b-aa7f-491b0200dcf6/imagejpeg" /></div>
Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-64257813545592735072017-07-05T10:03:00.002-07:002017-07-05T10:06:59.202-07:00Når lyden av regn blir lyden av ditt liv.<br />
<br />
Jeg vil huske det hele livet, lyden av regn.<br />
Lyden av regn i min barndom. Den trygge hamringen på takpapp om sommeren. På teltduken på campingtur med 4 manns telt.<br />
Men mest lyden lyden av regn i Nøstegaten 10.<br />
Den blir i meg til jeg regner bort fra denne jord.<br />
Regnet som samles i blikktakrennene og fosser ned i blikkavløpet slik at det slår mot huset. søvndyssende om kvelden og trygt inne i varmen ligger jeg der og ser for meg livet foran meg.<br />
<br />
Alltid musikk, det visste jeg på en eller annen måte, musikken trigger noe dypt i meg som gjør at uansett, så vil jeg formidle min musikk, utrykke meg med - lyden av regnet som trommer trygt i Nøstegaten 10.<br />
<br />
Vi skulle alle hatt en trygg regnlyd - og kanskje har vi det alle sammen.<br />
Den ene lyden som bringer deg tilbake, til tryggheten - til forhåpningene om hva livet ditt vil bringe.<br />
<br />
Mitt eget sjels regnklokkespill.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_QXQxlyjVMHLkAxwl5K0RHSPuFXOuTTGw-Vbs2HktioDt5s0rme_39bwcy1fhVV7SG_ACxxZCqEuUKr1xjJNxdGyeR1hL3YTibhFxItWmSn22QJUsZQXqfLgOItyCVasH04SG78L7LLc/s1600/IMG_1958.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi_QXQxlyjVMHLkAxwl5K0RHSPuFXOuTTGw-Vbs2HktioDt5s0rme_39bwcy1fhVV7SG_ACxxZCqEuUKr1xjJNxdGyeR1hL3YTibhFxItWmSn22QJUsZQXqfLgOItyCVasH04SG78L7LLc/s320/IMG_1958.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<br />Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-17560884536536112432016-12-31T04:43:00.001-08:002016-12-31T04:43:02.054-08:00Takk for det gamle<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0Ku5RraBZzSxewl58snQJ4Ozgp2BLz3Kpj1IcYV4tlmrhVEsFse9zy_KI0QEQl15JYZOL9o7ymxep20ZhvuJV3AZeDHP2UZqb35UhQu6IN1qkB8keO_jJMxTj9AFrLQ09Ffwil_UdNhA/s640/blogger-image--234686566.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0Ku5RraBZzSxewl58snQJ4Ozgp2BLz3Kpj1IcYV4tlmrhVEsFse9zy_KI0QEQl15JYZOL9o7ymxep20ZhvuJV3AZeDHP2UZqb35UhQu6IN1qkB8keO_jJMxTj9AFrLQ09Ffwil_UdNhA/s640/blogger-image--234686566.jpg"></a></div>Hos oss sier vi takk for det gamle før og godt nytt år etter midnatt.<div>2016, året som mange beskriver som dette århundrets verste på mange måter.</div><div> Alle våre pophelter som gikk ut av tiden, Prince, Glenn Frey, George Michael blant noen, og ikke minst David Bowie. Mitt kanskje største idol på 70 tallet allerede lenge før Ziggy Stardust landet. Det slo meg hvor langt inn i sjelen min musikken hans har virket, hvor sterkt hans musikk hsr formet min egen måte å synge på.</div><div>Jeg sang en låt på hver Lava plate som var veldig Bowie inspirert; hør I'm in love på Fire, veldig Bowie.</div><div>Året har også gitt oss en reality stjerne som leder i verdens mektigste nasjon;</div><div>Donald Trump. Det engasjerte meg voldsomt i løpet av valgkampen og jeg som resten av verden våknet opp til årets verste bakrus. Nå får tiden vise hvor mye galt han makter å finne på i de neste 4 årene.</div><div><br></div><div>Musikken har vært fruktbart og jeg har hatt mye konserter i 2016, sist i turneen Vestlandsjul sammen med min gode venn og kollega Olav Stedje. Sammen med legendariske Per Kolstad på piano og bestevenn Eilif Stene på lyd var Vestlandsjul en stor opplevelse, og vi fortsetter og kommer igjen i 2017.</div><div>Lava har hatt mange konserter rundt omkring blant annet 2 med Hanne Boel, et samarbeid som forhåpentligvis vi gjentar i 2017.</div><div>Jeg liker å runde nyttår jeg og jeg ønsker at det året som kommer bare skal bli det beste. For oss, for alle, for verden.</div><div>Takk for det gamle og godt nytt år!</div><br><div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ6qZzr6JAlL0-IPv-9N5HtcwV6NsbzgRmTTyd2MtjJzhr7V3eAhfvoZkfvV5ko9DEPG-HDh_KPBJPMJ3QAoYskwa99O1kAN0bmT2G3qE5H2zJyYNBtyDzpqqmk5F_dxbvyF641PDRcgY/s640/blogger-image--2714763.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQ6qZzr6JAlL0-IPv-9N5HtcwV6NsbzgRmTTyd2MtjJzhr7V3eAhfvoZkfvV5ko9DEPG-HDh_KPBJPMJ3QAoYskwa99O1kAN0bmT2G3qE5H2zJyYNBtyDzpqqmk5F_dxbvyF641PDRcgY/s640/blogger-image--2714763.jpg"></a></div>Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-73013012523967655412014-09-20T14:48:00.001-07:002014-09-21T08:57:05.620-07:00Leifen sitter på benken på sjømennenes aldershjem<div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0UVnlAbvKJVereO7KCIQ-kIbHYt-vubhj46sC3fPBrbryLRGa7tkR_U6r07lSGKLB3jXfx32QnBtlPGl0yhD72ShhgkOgkPrR2830zNlqAWXZGDMjbHn1eD32H8TZ5XAs03B_tXZ_4ko/s640/blogger-image--993409252.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0UVnlAbvKJVereO7KCIQ-kIbHYt-vubhj46sC3fPBrbryLRGa7tkR_U6r07lSGKLB3jXfx32QnBtlPGl0yhD72ShhgkOgkPrR2830zNlqAWXZGDMjbHn1eD32H8TZ5XAs03B_tXZ_4ko/s640/blogger-image--993409252.jpg" /></a></div>
Kjører ofte ut til Nordnes, til Akvariet og passerer Sjømennenes Aldershjem, et navn som de fleste bergensere har et visuelt om ikke et personlig forhold til. </div>
<div>
I hvert fall en flott varm , Indian summer dag, kjørte jeg forbi, Sjømennenes aldershjem. Med nedrullete vinduer møtte jeg blikket hans, jeg kaller han Leifen, han satt på benken i høstsolen , flott mann, gammel herre med mustasje og verdighet, men.. Blikkene våre møttes og da skrev jeg dette;</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Leifen sitter på benken ved sjømennenes aldershjem. </div>
<div>
En solvarm sommerdag langt inn i september.</div>
<div>
Tenker på årstidene som har løpt forbi , på reisen som har gått så alt for fort.. </div>
<div>
På morgengry og bekmørke netter. </div>
<div>
På korte avskjeder og tunge farvel.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
På blikkene som ble til varm elskov og til siluettene som forsvant og nye anløp under sol og svette, og tørst, en evig tørst.</div>
<div>
Som ble til en evig tørst, ikke bare ved havn,</div>
<div>
Så</div>
<div>
Leifen sitter på benken ved sjømennenes aldershjem.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Mustasjen er fremdeles på plass, den som kranset det hvite smilet, til hun som forsvant, hun som dukket opp i tankene, selv når han gikk i land.</div>
<div>
Hun som sendte blikket sitt rett i sjelen og ikke bare på den varme huden.</div>
<div>
Og som han snudde ryggen til den høsten, for uendelige årstider siden,.</div>
<div>
Hun fløy sørover, som alle vakre fugler... Hva om de kunne blitt.. Ikke ploge avgårde i forskjellige himmelretninger.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Leifen sitter på benken ved sjømennenes aldershjem</div>
Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-25683446109339968922014-05-17T10:00:00.000-07:002014-05-17T10:00:45.337-07:00Gratulerer med dagen medborgereEtter et langt opphold, siden nyttårsaften, føler jeg for å komme igang med litt mer aktiv blogging.<br />
Å blogge får meg til å få igang hjernecellene og å bli mer kreativ, føler jeg.<br />
<br />
5 måneder inn i 2014 på selveste 17 mai kommer jeg igang igjen.<br />
<br />
Nydelig vårdag her i Bergen, har ikke vært i byen idag. Føler en mer ettertenksomhet og en følelse av å være voldsom priviligert i vårt vakre land. Vårt trygge land med trygge rettigheter for de fleste. Men langt fra alle; det er fremdeles veldig mange mennesker som lider; sykdom, død, savn og ensomhet. Ensomhet midt oppe i vår selvgode rikdom som vi fråtser i, mens vi raser avgårde i våre SUVer; storbyweekender, restaurantbesøk, vinkurs - og yogatrening og søker lykken i overdådigheten.<br />
Vi må aldri glemme de som står utenfor alt dette - aldri gå forbi uten å se - og aldri slutte å rekke ut en hånd.<br />
<br />
Ettertenksomheten må være der - og er der i økende grad. Jeg kobler den med kreativiteten, kreativiteten er en livskraft som må pleies og dyrkes og det gjøres enkelt ved å være våken og medmenneske.<br />
<br />
Min kreative hverdag får jeg stimulert hele tiden, synge - skape musikk og jobbe sammen med flotte kreative mennesker.<br />
<br />
I januar startet vi opp med en klubbkveld her i Bergen - på Våg som drives av dyktige gründere; Steinar Knudsen og Per Jørgensen, legender i Bergens uteliv, men som har sansen for kreativitet og gir rom for kulturelle innslag.<br />
Dette har blitt en liten suksess og vi merker et stadig økende publikum hver onsdag. Vi kaller prosjektet for ; Egil Eldøen og Kjellertjommiene. Foruten meg; Kai Taule, bass, Bjarte Aasmul, gitar og Tor Bjarne Bjelland Trommer. Eminente utøvere som gir og øser av sin musikalitet. Opplev det!<br />
<br />
Lava har også hatt konserter; Bodø Jazzfestival og Maijazz i Stavanger senest, strålende publikum og strålende kritikker, gir oss vilje og evne til å satse på prosjektet - og vi lover å holde på.<br />
Var også på Balejazz og hadde en flott utendørskonsert på Kviknehotel sammen med Hans Maruis Andersen kvartett. Det var en fantastisk respons og hjertevarmende når det runget utover den vakre sognefjorden; refrenget til You got a friend og jeg kunne legge ned mikrofonen.<br />
Da gir musikken mening - interaksjon mellom meg som utøver og musikkelskere.<br />
<br />
Ser frem til å å løre fra meg sang på og holde konsert på UKM i Trondheim i slutten av juni, nye Lava festivaljobber og ellers alle andre konserter.<br />
<br />
Kreativitet avler kreativitet - jeg synger videre.<br />
<br />
Gratulerer med dagen - og fred i vår verden.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHN_87p_Xhvcgy5hfgf7NbXVo1U4t4740ZAAsiSvdLk8mfwQH2eyGBkRu_tT1wKKEoF71w-_6wVl4jfH3QUQtJYzOZxEafwXiQGUhGeigWcdbBdgb-7Y8TQO_dx3-ren5LOGXmcRF6R9E/s640/blogger-image-1764912318.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHN_87p_Xhvcgy5hfgf7NbXVo1U4t4740ZAAsiSvdLk8mfwQH2eyGBkRu_tT1wKKEoF71w-_6wVl4jfH3QUQtJYzOZxEafwXiQGUhGeigWcdbBdgb-7Y8TQO_dx3-ren5LOGXmcRF6R9E/s640/blogger-image-1764912318.jpg" /></a></div>
Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-67917993035034013702013-12-31T13:15:00.001-08:002013-12-31T13:15:54.173-08:002013 Anno HorribilisSå er vi på vei ut av det forferdelige året, vårt Anno Horribilis.<br />
Året der vi fikk kjenne den store sorgen på kroppen.<br />
Året som inneholdt fortvilelse og sorg og følelse og tap av store kreative krefter, som har betydd mer enn vi ante på forhånd, i våre liv.<br />
<br />
De har vært der mesteparten av livet vårt. Som to tunge grunnpilarer stod de der, bar grunntonen, rytmen og kreativiteten.<br />
Jeg snakker om Yngve og Rolf. Mine to store bassister i mitt virke, begge gikk bort så altfor tidlig Rolf i sykdom og Yngve i ulykke.<br />
<br />
Yngve Moe fikk vi beskjed hadde vært utsatt for en ulykke i påsken, på en ferietur til Tenerife sammen med sin kone Ragni. Han ble tatt av understrømmer og druknet. Ble gjennopplivet og ble liggende i koma i nesten tre uker før vi så at håpet var ute. Yngve ville ikke komme tilbake og ble erklært død 17 april.<br />
Sjokket var stort, selv om vi ante hvilken vei det bar.<br />
<br />
Vi var så godt igang av planleggingen på årets juleforestilling og CD, Hem til jul, som Yngve var dypt involvert i. Yngve med sin utrolige raushet og kreativitet, som han delte med omgivelsene. Han satte sin signatur på alt han leverte. Han var en ener, en stor musiker og bassist.<br />
På vårt siste juleforestillingmøte, da vi skulle si hadet, ønske hverandre god påske, gjorde Yngve og meg noe vi vanligvis ikke pleide å gjøre, vi sa hadet - og klemte hverandre. Den klemmen vil jeg huske så lenge jeg lever.<br />
<br />
Rolf Graf, sovnet inn 1 juli etter å ha kjempet som en løve mot hjernekreften som han fikk nesten to år tidligere.<br />
21.07.2011, på denne vannvittige dagen, ble hans sykdom oppdaget. Vi fikk kjapt vite det og han understreket helt fra begynnelsen at; "gutter! Dette er alvorlig". Vi fulgte hans kamp og håpet ble tent, men fort slukket igjen.<br />
Rolf fikk masse operasjoner, som gikk ut over taleevnen til slutt.<br />
Huske like før jul 2012 var Olav, Svein Dag og meg på besøk hjemme hos Rolf for å gjøre et opptak til Dagsrevyen. Vi skulle synge og spille Rolfs egen Shine og hygge oss sammen i noen timer. Det ble en rørende og vakker stund.<br />
Siste gang vi møttes var i begynnelsen av juni. Rolf lå hjemme, han var uten språk, men vi stod for snakkingen og vi fortalte og erklærte vår kjærlighet til hverandre. Vår dype kjærlighet, respekt og livslange vennskap.<br />
Vennskap og samhold som har formet oss som musikere. Vi var så tett at vi trenge aldri å tenke når vi jobbet, vi bare øste til hverandre.<br />
<br />
Rolf var på slutten hjemme hos Svein Dag, i hans studio og spillte inn et par låter, som jeg skal bidra på nå i løpet av kort tid.<br />
Han greide ikke å synge så mye, de måtte ta det nesten ord for ord, men giter og bass gikk helt fint. Det var ikke i det området av hjernen det var ødelagt.<br />
<br />
Siste sangen sang jeg til Rolf i begravelsen fra Holmekollen kapell, Shine. Jeg vet du hørte meg og smilte av glede Rolf!<br />
<br />
La 2014 komme, vårt Anno Horribilis ligger foreløpig bak oss.<br />
<br />
Takk for musikken Rolg og Yngve og gledelig nytt år.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6uY_JhRnMfsKvlAFT29fS_JwCbk1uvU7R5PwnOAe_UGd3bhpShFezrDwtHYLz6fvuFqiblS28d6cVbh1nlvg5rv0zqUNMLhI_yka0kOJZVWOD8epDSH_ywY4HmH1uoE_xRg28K6kPWTg/s1600/rol.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6uY_JhRnMfsKvlAFT29fS_JwCbk1uvU7R5PwnOAe_UGd3bhpShFezrDwtHYLz6fvuFqiblS28d6cVbh1nlvg5rv0zqUNMLhI_yka0kOJZVWOD8epDSH_ywY4HmH1uoE_xRg28K6kPWTg/s1600/rol.jpg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGROuXhCM0KcbPY2MEVVL2nnXvJyCWZGb3uPi2ysJwjjTq1_zOqKN1F42uD_1XqTQ5Fp5TsImsY_lh_Ya5FO_Y0q6iDetZyjr8UayXQJkF5wm2GM6WCCsbyc897PnQvYvOJF3wC4yFGRk/s1600/yngve_moe_4815684a.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGROuXhCM0KcbPY2MEVVL2nnXvJyCWZGb3uPi2ysJwjjTq1_zOqKN1F42uD_1XqTQ5Fp5TsImsY_lh_Ya5FO_Y0q6iDetZyjr8UayXQJkF5wm2GM6WCCsbyc897PnQvYvOJF3wC4yFGRk/s320/yngve_moe_4815684a.jpg" width="246" /></a></div>
Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-14011673823415357182013-08-23T03:03:00.001-07:002013-08-23T03:03:39.794-07:00SkandaletorgetDet er med stor glede jeg leser at byrådet kaster ut trollselgerne, genserselgere og andre krimskramsselgere fra Torget vårt.<br />
<br />
Det gjenstår å se om denne kremmergjengen tar bortvisningen på alvor, de har stort sett tatt seg til rette hele tiden og ignorert alle tidligere pålegg.<br />
<br />
Men , det gjenstår mye for å få et bymarked som vi kan være stolte av og vise frem for verden utenfor.<br />
<br />
Neste oppgave er etter min mening: Få vekk matserveringen ute på torget, skamløst dyr og dårlig mat, steikeos og særdeles ivrige selgere. <br />
<br />
Det er latterlig at vi bygger Torghall for at fisken skal få et presentabelt utstillingsvindu og samtidig blir de samme torghandlerne igjen ute på plassen og lager snackbar med drittmat igjen ute på torget. <br />
Min mening er at matservering blir forbudt ute på torget.<br />
Åpne opp plassen, slik at vi ser Vågen. Tillatt rekebåter å selge direkte fra kaikanten, krabbefiskere å selge levende krabbe og lag flotte frukt og grøntboder. Samtidig får da torghandlerne litt konkurranse og det blir flott å kanskje som Bergenser begynne å bruke Torget igjen.<br />
<br />
En annen effekt er at det støtter opp om restaurantbransjen som sliter med å fylle opp restaurantene sine, ikke minst i lunchtider.<br />
<br />
Flott torg , i en flott by. <br/><br/><div class="separator"style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKGibEyMAK484ANuqTwq1zaSAzn0-AmdoP6ObHahGJ3QYlAYDXYGUw999cOG_Ekqefk3-e94p_6GaJc6A3dYfUrhSwOtNLlmbDpNKylYNSFR0mgMqDP-yKpm8j1PERbqCCNQwC5wwHWPI/s640/blogger-image-1744203139.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKGibEyMAK484ANuqTwq1zaSAzn0-AmdoP6ObHahGJ3QYlAYDXYGUw999cOG_Ekqefk3-e94p_6GaJc6A3dYfUrhSwOtNLlmbDpNKylYNSFR0mgMqDP-yKpm8j1PERbqCCNQwC5wwHWPI/s640/blogger-image-1744203139.jpg" /></a></div>Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-8300324843861365232013-07-26T11:28:00.001-07:002013-07-26T11:43:22.137-07:00I guess you broke my heartSå var det siste sangen, siste sangen som du fikk med deg på veien, den siste turen en nydelig sommerdag i juli 2013. Jeg sang ekstra høyt til deg Rolf, slik at du skulle få med deg alle de vakre tonene dine og ordene som en lysende trøst på veien til et sted.<br />
Det var slik det ble Rolf, jeg måtte synge den alene til slutt; Shine!<br />
Det var jeg som måtte synge alle kjærlighetslåtene dine, god kjærlighet og ulykkelig sådann. Vi følte det så klart, iten at vi måtte sette ord på det, at vi tolket hverandre og leste hverandres følelser, husker da jeg hadde gjort sangpålegg på Loosing you, i Stockholm og du kom over og fikk høre resultatet, rørt klemte vi hverandre, for jeg skjønte deg, og du skjønte meg.<br />
Slike øyeblikk var våre liv fulle av, varme og det og vise kjærligheten til hverandre.<br />
Jeg finner aldri den tilbake Rolf, den tilhører oss og bare oss.<br />
Tears are not enough, som du skrev da Sigurd døde i Tsunamien, du skrev, vi savnet og jeg sang.<br />
Musikk er verdens beste trøstemedisin, men så trist du kan bli.<br />
Shine, shine like a star!<br />
Ser etter deg i kveld Rolfebass , et sted der oppe. <br/><br/><div class="separator"style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7UwxJ6zCTVEUeXnT0mHXf7ldInjwVOnSsYYq4zgJdeT-18QpbdRKIj-8HBcILJfMzjQ_Dqc0Br_YcNgwIs50k4UxTktbSdpGcJaxxkyn9VO4wmBijmIQ9UErKqJ23HqgeZDPkrfD9coQ/s640/blogger-image--1855874691.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7UwxJ6zCTVEUeXnT0mHXf7ldInjwVOnSsYYq4zgJdeT-18QpbdRKIj-8HBcILJfMzjQ_Dqc0Br_YcNgwIs50k4UxTktbSdpGcJaxxkyn9VO4wmBijmIQ9UErKqJ23HqgeZDPkrfD9coQ/s640/blogger-image--1855874691.jpg" /></a></div>Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-10948205777803591952013-04-21T08:22:00.001-07:002013-04-21T08:40:03.505-07:00Når bunnen faller utNår bunnen faller ut i et band, bassen faller ut i PA anlegget mister bandet all trøkk, bandet mister troverdigheten og blir usikker, det låter rart for publikum og opplevelsen forringes. Vanligvis kommer en teknikker til unnsetning, skifter kabel, lydmannen ordner kanalen og plutselig er bassen inne igjen og trøkket er tilbake, grunnfjellet i musikken.<br />
Bare ikke denne gang, bassisten har forlatt scenen for aldri å vende tilbake igjen, tilbake står et lamslått publikum, kolleger og venner og tror ikke det de hører, de tror ikke det de ser, at bandet er er uten bassist.<br />
Bassisten som rørte og skapte, bassisten som svingte i enhver sammenheng, bassisten som tok alle sjangre og konstellasjoner på fullt alvor og delte sin uttømmelige kreativitet med alle, i dypeste konsentrasjon, blikk og spilleglede og store respekt.<br />
Jeg skal savne hver eneste tone fra deg kjæreste, snille og gode Yngve Moe. <br />
Jeg takker deg for all musikken vi sammen skapte og vet at vi skal fremføre vår evige musikk samme engang, i en musikalsk evighet.<br />
Så kan vi sammen le igjen om den jobben på jomfruturen på Hurtigruten da statssekretær i AP, den beryktede Roger Ingebrigtsen, eller "Raske Roger"introduserte meg og låten vi skulle fremføre: "Ta vel imot Egil Eldøen og han ska fremføre sin egen låt: så skimrande var alldrig havet" : som vi lo Yngve!<br />
Nå bare gråter vi! <br/><br/><div class="separator"style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9-JKgk1Q84PaJjq7vKZyCGefQbp9weDPD8u-YY0Hb3kDLZwexg-Oo9LO_kQa-Xwh5jTysstAUq94JrNxWc1P3tZAeNerR6WjtR4JlE6Q94qNzFGtjGMmfMiOoivoBSqDPDuAYVFBNNfc/s640/blogger-image--1720543358.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9-JKgk1Q84PaJjq7vKZyCGefQbp9weDPD8u-YY0Hb3kDLZwexg-Oo9LO_kQa-Xwh5jTysstAUq94JrNxWc1P3tZAeNerR6WjtR4JlE6Q94qNzFGtjGMmfMiOoivoBSqDPDuAYVFBNNfc/s640/blogger-image--1720543358.jpg" /></a></div>Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-40023701834921794682013-02-26T05:04:00.002-08:002013-02-26T05:04:44.998-08:00BubbenBubben kallte vi han. Han het egentlig Ernst og var gatens raskeste gutt.<br />
Bubben var ikke helt som oss andre, han gikk ikke på samme skole som oss, han var noen år eldre enn oss, men var sammen med oss yngre gutter.<br />
Vi lurte på om han gikk på spesialskole for Bubben var ikke helt frisk.<br />
Av og til når vi ble uvenner hendte det til og med at vi ropte "jævla Kalmar" etter han. For det var de de var alle de som ikke var helt som oss; kalmar, etter Kalmarskolen som var spesialskole for barn med lærevansker.<br />
<br />
Men det som Bubben eventuelt manglet av kunnskaper, det tok han igjen i farten. For Bubben kunne løpe han. Det var ingen i hele gaten, eller alle andre gater for den saks skyld som kunne springe fra Bubben.<br />
Bubben var alltid første mann som dukket opp rundt hjørnet borte med Legevakten da vi hadde gateløp, og det hadde vi ofte.<br />
<br />
Start i Nøstegaten, bort teatergaten, ned på Baneveien og bort til Nøstegaten igjen. En runde, ti runder, Bubben vant alltid, og stolt som en hane ble han hyllet av oss andre.<br />
Og så kunne han spille fotball, han var driblekongen vår, ingen fikk fatt i ballen når han hadde den. Broren hans Svein var også en djevel på å drible, men han var så ego på banen og leverte aldri ballen til andre, bare driblet og driblet. Svein var litt rar han også, for han tok piruetter og måtte kysse alle mulige ting han så, postkasser, gjerder husvegger, ja alt mulig måtte han smatte på.<br />
<br />
Bubben var full i ticks han også, vi hørte Bubben lenge før vi så han, gryntende nedover Dragefjellstrappen.<br />
<br />
Tiden gikk og vi vokste fra Bubben og vi så han med stadig yngre fotballvenner. Han ble værende i vår gutteverden i gaten vår mens vi dro videre.<br />
<br />
Jeg snakket alltid med Bubben hver gang jeg traff han, for Bubben var veldig snill og god.<br />
Et år før han døde, traff jeg han borte på Engen, han fulgte med meg og min karriere og var mektig stolt av å kjenne meg.<br />
Du e så flink du Egil sa han, men eg e så syk Egil, har det vondt sa han til meg.<br />
Jeg snakket vel litt ekstra lenge med han den dagen, for jeg så at han var lei seg.<br />
<br />
Kanskje han var lei seg for at livet hadde tatt den retningen for han, at han egentlig kunne dradd videre sammen med oss hvis han hadde fått tilstrekkelig med hjelp da han var guttunge.<br />
<br />
Vel Bubben, eller Ernst, nå hviler du og trenger ikke å ha plagene dine lengre. Jeg kommer aldri til å glemme deg så lenge jeg lever.<br />
<br />
Nå vet du, nå har du fått din omtale du også , og steike meg, du kunne løpe kjære Bubben. Heia<br />
Bubben!Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-82878565331050387492012-12-01T09:24:00.002-08:002012-12-01T09:24:54.974-08:00Brosteingrunn<br />
<br />
<br />
Mine første skritt i denne verden gikk på brostein. Antagelig ruglete og litt ujevn - men urokkelig og uforanderlig i mitt barndoms Bergen.<br />
<br />
Kjerrehjul, hestehover, beksømmere og biltrafikk har forgjeves prøvd å slipe på steinen gjennom genearasjoner<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLD7pgu5MgZt7eRG9hHCTSCHs6QiQ1SrXC7c1AsqJxhZ9yfk6wmzbYRnZUp9SC1HD43YqlOeHqif_RtcnbNMJcU2uHfBA2T8QG3-xvYtwcF8UGmYAj785Yipm11xbj4ab2VrTUf-b3XHs/s1600/IMG_0575.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLD7pgu5MgZt7eRG9hHCTSCHs6QiQ1SrXC7c1AsqJxhZ9yfk6wmzbYRnZUp9SC1HD43YqlOeHqif_RtcnbNMJcU2uHfBA2T8QG3-xvYtwcF8UGmYAj785Yipm11xbj4ab2VrTUf-b3XHs/s320/IMG_0575.jpg" width="239" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Den smale brolagte Nøstegaten ble den trygge trygge grunnen i barndommen. Mine barndomsminner er brolagt med brostein.<br />
Her fant vi vår arena for leken, vår utforskertrang brakte oss langt avgårde på andre brosteinsgater, nedover mot torget, mot festplassen, Ole Bullsplass med sine salgsmesser som var spennende oaser for oss kjuagutter.<br />
<br />
Vi dro på brostein til Torget i desember og så på tegnefilmer langt oppe på veggen på Kløverhuset. Vi ventet i timevis, virket det som, frøs neglebitt på føttene, men når filmenvisningen startet opp var alt glemt og vi dro inn i tegnefilmens varme og vidunderlige, varme verden.<br />
Vi gikk på brostein bort til IOGTs barnelosje med sine forunderlige, bisarre ritualer. Vi fikk utdelt de utrolig rare utseende krager som så ut som lunger utenpå oss, og templerene hadde røde.<br />
Vi led oss gjennom seremoniene, for vi visste i enden vanket det brus og kanskje av og til tegnefilmer.<br />
<br />
Vi løp over den trafikkerte Nøstegaten med livet som innsats på vei mot "jekten" Jekteviken - og gamle Sydnes sjøbad der vi fremdeles kunne finne gamle mynter i sprekkene der nede, som tidlige tiders badende hadde mistet.<br />
Vi dro til "minen" under dragefjellet, der det visstnok befant seg et hvelv for oppbevaring av dynamitt - og lassevis, hauger med brostein. Vi klatret i Dragefjellet for å finne kråkesølv og vi satte oss av og til fast oppe i fjellet. Men det gikk bra og vi fant alltid hjem igjen.<br />
<br />
I slutten av - 60 begynnelsen av - 70 årene hadde kommunen en egen trang til å lappe brosteinsgatene i Bergen med asfalt, hver gang det var graving. Brostein var på vikende front og lappingen var grusom og unådig.<br />
Reaksjonene uteble, - 70 tallet var preget av nyskaping, stygge bygg ble reist over alt, stygge blokker som blant annet rådhuset i Bergen, som ble plantet midt i idylliske Marken. Midt i brosteinsbelagte små og trange smau og streder reiste betongmonsteret seg som et symbol på den nye tiden.<br />
<br />
Idag er brosteinsgatene tilbake, Bergenseren vet å smykke sine gater, vi vet hva vi skal trakke på og hva vi skal by våre gjester å trakke på for all ettertid. For det er musikken og etterklangen i skrittene våre vi vil ha og det gir våre kjære brosteinsgater. De er i ryggmarken på oss, det er en del av den kulturen vi bærer med oss, så jeg unnskylder alle overtråkk og skrubbsår de har gitt meg i barndommen.<br />
<br />
Og en ting; - 70 tallets platåsko funket ikke på brostein, men den moten forsvant jo.<br />
<br />
Til slutt; jeg vil leve resten av mitt på brostein - og når det hele er over og jeg er på vei til en annen dimensjon, så ser bare ned på hva jeg går på.<br />
Er det brostein vet jeg at jeg er på vei rett sted.<br />
<br />Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-48316157374932856982012-11-06T09:10:00.001-08:002012-11-06T09:12:53.107-08:00SanglivEtter å ha uttøvd bortimot et liv som sanger, stopper jeg aldri å forundres over den universelle kraften som sang har. Både overfor publikum som mottar , men også for meg selv som utøver. <br />
<br />
I løpet av de par siste årene har antall opptredener og konserter økt og jeg befinner meg ofte på en scene, enten om det er med band, en musiker, storband, Lava eller andre konstellasjoner.<br />
Jeg føler at min sangutøvelse har kommet over i en annen dimensjon. Jeg merker rett og slett at å synge står i direkte kontakt med mitt indre sjeleliv. <br />
<br />
Det er en ubeskrivelig følelse å kjenne at jeg greier å formidle alt jeg tenker og mener via sangen.<br />
Og det som er enda bedre, er at jeg kjenner at sangen griper direkte inn til mitt publikum.<br />
Dette er veldig sterk opplevelse , nesten spirituell og sanselig og utrolig inspirerende å kjenne på.<br />
<br />
Sangen er vårt verdenspråk. Sangen skiller ikke mellom raser og religion, mellom fattig eller rik. Den når frem til alle.<br />
Dette er min livsoppgave; jeg synger og den kommer til å vare hele livet.Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-68019147440181096082012-09-24T08:23:00.002-07:002012-09-24T08:24:02.365-07:00NattemørketDen forsvant, den sommeren som aldri kom til oss, den som ertet oss i slutten av april og som forsvant da junikulden veltet inn og kom tilbake og ristet oss i kuldegys og ble der helt til den grønne sommeren fikk det matte utseende - og den tunge morgenduggen hilser deg velkommen i august.<br />
Mørket siger innpå, så ufattelig tidlig,og så ufattelig korte somre vi har.<br />
<br />
Nå faller lyset, mot frossen jord , skygger blir lange i dine spor. Skrev jeg i teksten til min låt: "Veien hjem" som egentlig ikke er ment til å være en julesang, men den havnet nå på en samle CD med julemusikk fra vest på Tylden for et par år siden.<br />
<br />
Egentlig var teksten til min far; i hans siste leveår; 2008 - musikken hadde jeg laget på demo med italiensk tekst, den synes jeg passet slik, episk tenorballade, Jeg hadde til og med fått et tekstforslag fra en italiensk tekstforfatter som jeg egentlig aldri synes noe om.<br />
Så en dag , etter at jeg hadde snakket og besøkt min far - 88 år - og skrøpelig og syk - satte jeg meg rett ned og skrev teksten, fra første til siste bokstav, nesten som med automatdskrift. litt sterk opplevelse egentlig, for når man sanser at livet går mot slutten for våre nærmeste - er det en veldig sterk fornemmelse, egentlig - og på en måte en så ugjennkallelig visshet om hva som skal skje. Man skyver følelsen bort, men den er der. Det er denne vissheten som er teksten Veien hjem;<br />
<br />
hør den her; <a href="http://itunes.apple.com/no/album/veien-hjem/id406065331?i=406065348">http://itunes.apple.com/no/album/veien-hjem/id406065331?i=406065348</a><br />
<br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Template>Normal.dotm</o:Template>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>80</o:Words>
<o:Characters>457</o:Characters>
<o:Company>eldoen</o:Company>
<o:Lines>3</o:Lines>
<o:Paragraphs>1</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>561</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>12.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Nå faller lyset mot frossen jord<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Skygger blir lange
- I dine spor<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Se – horisonten <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Aften glød<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Solen som varmet – blekgul rød<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Veien er svinget –tung å gå<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Tungt du bærer – alene er nå<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">En stemme klinger – trygg og god<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Gir en mening – fred og ro<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Kom – kom imot
oss<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Inn I mitt lys<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Kjenn at det varmer – gjør din sjel så trygg<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">For på din reise – gikk du deg vill<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Iskald du streifet – rundt omkring<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Rekk meg hånden<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Bli med hjem<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Ser du det lysner – langt der frem<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">En evig visshet – sann og god<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">I enden av sporet – står din tro<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Arial; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Dette er reisen – Veien hjem<o:p></o:p></span></div>
<!--EndFragment--><br />
<br />Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-80841251201573977412012-08-08T14:18:00.000-07:002012-08-08T15:12:34.871-07:00StorytellersI musikkbransjen er påvirkningen og inspirasjonen fra andre artister, musikere og låtskrivere gjerne mye sterkere enn i andre kreative yrker, om det går an å kalle det et yrke da, det er nok heller en livsstil og en livslang ferd og trang til å skape.<br />
Driften på dette udefinerbare, denne kraften man føler når man utøver dette komplekse, sammensurium av følelser, sinnsstemninger og påvirkninger, gjør selve utøvelsen til en sterk og utrolig inspirerende og givende opplevelse.<br />
Påvirkningen er sterk, vi blir alle veldig inspirert av de som har vært før oss, de som fant en ny form, ny stil, nye klanger og harmonier, nye riff eller fraseringer.<br />
Alt dette former deg som utøver.<br />
<br />
Crosby, Stills,Nash & Young er stilskapere som mange andre. Deres unike vokalharmonier, som igjen er en smeltedigel av en rekke sjangre, folk, country, rock og blues, ble på slutten av 60 tallet til et banebrytende band som har betydd mye for pop og rock.<br />
<br />
Gutta kom fra forskjellige suksessrike band som; Byrds, Hollies og Buffallo Springfield.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUZSbUK2QQMLQbNoRzd6HtKcoMJAji6cTu2wVIEirnY3JAbBioAtPetX6PwhbDC8lyqSQHXo0ejcoFFzOBT1eyXAjj59W7LRty7K-81h1VIwCVBJScT4z4POo1ZrxWDr8YJT63-UiY6Bo/s1600/CSNY.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUZSbUK2QQMLQbNoRzd6HtKcoMJAji6cTu2wVIEirnY3JAbBioAtPetX6PwhbDC8lyqSQHXo0ejcoFFzOBT1eyXAjj59W7LRty7K-81h1VIwCVBJScT4z4POo1ZrxWDr8YJT63-UiY6Bo/s1600/CSNY.jpeg" /></a></div><br />
<br />
<br />
Først var det CS & N med flotte vokalharmonier, i god Byrds og Hollies tradisjon. Men det fantastiske var blendingen av de 3 stemmene, helt unik. Senere kom rockeren Neil Young til.<br />
<br />
Og hvor kommer jeg inn i bildet her? Jo - sammen med mine gode kolleger og venner, Olav Stedje, Svein Dag Hauge og Elias Muri egner vi en del tid til herrene CSN & Y.<br />
<br />
Herrene ESH & M er også gamle musikervenner med et relativt langt bekjentskap bak seg.<br />
Stedje og Hauge traff hverandre allerede i ungdomstiden hjemme i Sogndal og Leikanger. Hauge var utskremt fra Bærum med en far som var banksjef i Sparebank systemet.<br />
Stedje var født på "skuggesiden" som han ynder å kalle det, Stedje i fruktbygden Sogndal.<br />
<br />
Eldøen tråkket brostein og hadde stadig vekk skrubbsår på knærne i sin Lyckliga gatan, Nøstegaten i Bergen. Mens Muri, boyband alibiet vårt kom til adskillig senere i herlige Ålesund.<br />
<br />
Våre mangeårige planer om å lage et band med utelukkende musikken til CSN & Y ble til en realitet sommeren 2004, vi kalte prosjektet; <span class="Apple-style-span" style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif;"><span class="Apple-style-span" style="color: #222222; line-height: 16px;"><em style="color: black; font-style: normal; font-weight: bold;">Déjà vu</em></span>.</span><br />
<br />
Vi dro midt på sommeren til Haugefamiliens landsted på nydelige Hvaler, og med grillmat og dertilhørende godt drikke, gitarer, piano og Stedjes PA, rigget vi oss til ute på terrassen i deilig sommervær.<br />
<br />
Ambisjonene var der, øve inn et helt repertoir med musikken til CSN & Y i løpet av disse vakre sommerdagene. Nå vet man jo at vi alle er glad i pauser og med god grillmat og godt drikke på kjølen ble det en del provianteringspauser. Men vi kom nå igjennom det, og med en del øvinger i "det sivile liv" i hverdagen var vi klar for konsertscenen - og begynte å reise på klubber.<br />
<br />
Vi strevde imidlertid med å få oss temperert, dvs. finne balansen mellom stemmene våre, jeg lå stort sett på topp, og Stedje og Hauge lå i midten med Elias under eller på andre stemmer, fikk vi det ikke helt til å stemme.<br />
Da fant vi ut at vi måtte stokke om på stemmene; Hauge røk på toppen, altså de lyseste stemmene og jeg la meg i midten sammen med Stedje, da var vi på plass og kvaliteten økte.<br />
Bandet har vi kost oss med siden dette, vi forteller også historien om våre helter, om tidsepoken de startet opp i , om kolleger, Joni Mitchell bla, og om oss selv - og det ser ut som om publikum liker dette veldig godt.<br />
Vi har de to siste årene gjort noen turneer i bla, Kulturhus rundt omkring, flott sang , flott gitarspill og flotte kolleger og gode venner gjør<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #222222; line-height: 16px;"><em style="color: black; font-style: normal;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif;">Déjà vu til et veldig herlig prosjekt som vi forhåpentligvis kan reise rundt i mange år enda.</span></em></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #222222; line-height: 16px;"><em style="color: black; font-style: normal;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif;"><br />
</span></em></span><br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #222222; line-height: 16px;"><em style="color: black; font-style: normal;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif;"><br />
</span></em></span><span class="Apple-style-span" style="color: #222222; line-height: 16px;"><em style="color: black; font-style: normal;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif;">Deja Vu Live: </span></em></span><a href="http://soundcloud.com/egil-eld-en/deja-vu-our-house-live-from">http://soundcloud.com/egil-eld-en/deja-vu-our-house-live-from</a><br />
<br />
<br />
<br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #222222; line-height: 16px;"><em style="color: black; font-style: normal;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif;"><br />
</span></em></span><span class="Apple-style-span" style="color: #222222; line-height: 16px;"><em style="color: black; font-style: normal;"><span class="Apple-style-span" style="font-family: Times, 'Times New Roman', serif;"><br />
</span></em></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhB0ztq1ly7U1eG9_PFxHtdyU-6iToX5p4vaeJmeooTW2PA8GW9z5F_mlEwr3MKCL_gFKHeC_n0GpI8zL9EafvspoSGJSFKQOVDSaZyJ7ytb43icpqLvmOqkfFz4yER1ABnMH8EZb3XdBA/s1600/702.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhB0ztq1ly7U1eG9_PFxHtdyU-6iToX5p4vaeJmeooTW2PA8GW9z5F_mlEwr3MKCL_gFKHeC_n0GpI8zL9EafvspoSGJSFKQOVDSaZyJ7ytb43icpqLvmOqkfFz4yER1ABnMH8EZb3XdBA/s320/702.jpg" width="320" /></a></div><br />
<br />
Foreløpige konserter høsten 2012;<br />
<br />
9 oktober - Kolben kulturhus Kolbotn<br />
25 oktober - Ørsta kulturhus<br />
<br />
Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-24609354461047317872012-06-29T07:09:00.001-07:002012-06-29T07:09:30.255-07:00Herlige byJeg nyter sommertiden i en blanding av studiojobbing, 20 meter fra Torgalmenningen, og turer rundt omkring i sommertravle byen vår. Torget har eksplodert, stappfull av ny torghall og :-) enda flere salgsboder og lukter, oser av frityrolje både inne og ute. Hvor pokker kom all den fish & chipsen fra?<br />
Dagens dilemma er, hvor henter jeg lunch? Gjerne byens beste hotdog på trekroneren eller ferske våruller på thairestauranten i øvregaten, anbefales på det varmeste. Eller brødskiver med egg og majones fra de smilende jentene på Hjelles i Chr. Michelsensgate.<br />
Valgene er mange og lunchen trenger ikke å være dyr heller.<br />
Var innom mathallen i Frescohallen og den så fantastisk flott ut, herrene Knudsen og Jørgensen må berømmes for nok en gang ha visjoner, håper bergenserne viser sin besøkelsestid. <br />
<br />
Men uansett, her jeg sitter slår det meg<br />
at byrommet er utrolig avslappende i sin pulserende livlighet og jeg nyter mitt Bergen, hilser på folkene jeg møte på min vei, herlige by.<br />
God helg fra min benk i Byparken mens trekkspillene ljomer utover Lillelungeren.Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-82844419486527347902012-05-28T09:32:00.000-07:002012-05-28T09:38:40.261-07:00Sceneminner.Å befinne seg på en scene er gjerne det største man opplever som utøvende musiker. Men det kan også være en opplevelse som kan få deg til å føle at du gjerne vil være et helt annet sted en akkurat her, på scenen.<br />
Har mange fine og morsomme minner som gjerne ikke var like morsomme i det øyeblikket vi var oppe i det.<br />
<br />
I starten på -70 taller gikk det tregt, sporadiske skoledanser, riktignok berusende opplevelser da vi var stjerner for et par timer, men det ble mest øvinger, ofte med jenter med på slep, som en publikumssubstitutt hjertelig til stede.<br />
I Bergen på midten av -70 tallet var det om å gjøre å komme seg inn hos TBK, Trond Bjarkes konsertbyrå?
TBK med salige Trond Bjarke var strildansens ubestridte konge, med bortimot monopol på markedet. Alle danseband som ville ha jobber var tilknyttet, så også ble vi, Happy Ending.<br />
Men jobbene lot vente på seg, vi var for unge og ukjente.
Men plutselig kom det konkurranse: En ung jypling som het Dag Olsgard etablerte Blå musikk, og vi var kjapt på plass i stallen, og faktisk, jobbene begynte å komme, fredag og lørdag ofte, og vi var igang.<br />
Vi befant oss på strilescener, samfunnshus, ungdomshus, fra Rogaland til Møre. Striledansene begynte som regel i ni tiden og varte til kl. 01, så vi måtte kjøre 4 sett, 4 ganger 45 minutter med pop og rock, fra Stones til Elvis, fra David Bowie til Eagles og selvfølgelig også en polka og en vals, Polka var en instrumental versjon av "det er polka som er bra" jeg kunne ikke nedverdige meg til å synge den, men Taube vals, " Rosa på bal " kunne jeg med glede synge.
Vi iførte oss spilleuniformer, militærskjorter og svarte gulogblå bukser og så popstjerner ut.<br />
En kveld begynte med bortimot tom sal, bøgen satt ute i bilene og drakk seg store og sterke og deilige. Salen ble langsomt full og den siste halvtimen var alle på plass. Alt vi så fra scenekanten var drama fra begynnelse til slutt.<br />
Alt fra klining med tilnærede sexscener foran føttene våre til sjalusidrama, jenteslagsmål og selvfølgelig vanlig slåssing med diverse grader av skader og blodsutgytelse. En gjennomsnitts norsk helgefylla representert gjennom en gjennomsnitts befolkning klumpet sammen i et dampende, røykende ungdomshus.<br />
<br />
Noen ganger havnet vi i mer siviliserte forsamlinger; Husker en gang vi havnet på en julefest hos selveste Toro.<br />
Helt greit helt til en overstadig suppekoker fikk det for seg at strømpaddene våre på scenesiden var herretoalett og var i ferd med å rulle ut for å slå vannet av potetene direkte på strømuttaket vårt, vi hadde et så flott med strømpadder på et brett og brytere til lysorgelet. Jebg greide å stoppe fyren før vannet traff 220 volt, men fyren ble forbannet og ga meg en fin lippe med et velrettet knyttneveslag.<br />
Synd jeg egentlig rakk å stoppe han, han kunne fortsatt sin suppekokerkarriere som falsettsanger i Toros blandete mannskor.<br />
<br />
En annen gang havnet vi som band for Stord Høyre sin årlige festmiddag på en restaurant på Leirvik.<br />
Taffel , girl from ipanema og andre svisker og så hadde de laget sang, på blått papir som skulle kompes til.<br />
Kostervals, heldigvis kunne jeg melodien og vi la ivei med Eldøen som relativt selvsikker forsanger.<br />
"Høyere" skriker en kvinne fra den mumlende forsamling. Men var det ikke; jo selveste Elisabeth Grannemann som celeber selvskreven gjest på Høyres festmiddag. Høyere, remjet hun. Hva pokker mener hun? Høyere?? Skal vi skru opp, så vi gjorde..."Høyere" fortsetter hun. Tror det gikk et par vers før vi skjønte;: en høyere toneart.<br />
Vi ble mindre og mindre - sangen ble høyere og høyere.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsokHtM8_2I22sZCBPe448VflhBJhoIG1YbbwEoK7TEy6RJ1bzalvoYDhBU2pO8tGozsKmlH4HiSE04jM3TUFV9AeBMOVSeJNia45JvN-QMwQqOFv2tVMhHIaGNUfRoNzgaAaF6Js9PN4/s1600/happy+ending.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="232" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsokHtM8_2I22sZCBPe448VflhBJhoIG1YbbwEoK7TEy6RJ1bzalvoYDhBU2pO8tGozsKmlH4HiSE04jM3TUFV9AeBMOVSeJNia45JvN-QMwQqOFv2tVMhHIaGNUfRoNzgaAaF6Js9PN4/s320/happy+ending.JPG" width="320" /></a></div>
Og til MGP Tooji! Ut på scenen, syng i vei , noen år, så kanskje kan du også greie å synge en gang i overskuelig fremtid.Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-45571353385585534952012-05-06T08:44:00.001-07:002012-05-06T08:45:22.357-07:00Den vidunderlige stillheten<br />
Etter et liv i lyd forekommer det meg at jeg mer og mer foretrekker stillheten.<br />
Stillheten er aldri total, men den preges av livet som puster rundt deg.<br />
<br />
Vinden som får markisen til å blafre, knirking i huset , en ball som sparkes i nabolaget, fuglene som våryre synger i hagen utenfor.<br />
Da jeg var barn var jeg om sommeren på besøk på gården til min kusine på Stord. De hadde en flott gård med melkekyr og en låve som knirket så vidunderlig i blåsten. Det susteog plystret i kledningen på låven, jeg hørte spurvenes frenetiske sang utenfor og vingeslagene til svalene hver gang den kom inn med mat til redet.<br />
Jeg stod der alene og nøt denne snille stillheten i en vag forventning om at livet var så mye mer enn stillhet.<br />
Det var i denne stillheten fantasien fikk spillerom og min verden formet seg sakte på veien foran meg.<br />
<br />
Det var i denne stillheten jeg fikk vite at min barndomsvenninne var død av sykdom bare 7 - 8 år gammel, budskapet som aldri sank inn i meg mens jeg stod lamslått og hørte stillheten fra kyrene som var ferdige med kveldsstellet og stillheten i fjøset senket seg.<br />
<br />
Man husker stillheten<br />
<br />
Det er stillheten som skaper musikken, kun da kan melodiene og ordene formes,. Det er der du finner sammenhengen som kan vise deg en strofe, de rette ord - og sist men ikke minst; løsningen på de spørsmålene som du undres over.<br />
<br />
Smak på stillheten, se på den og fortell verden hva du ser - stillheten, det er livet ditt det.<div class="separator"style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEU7_KDnijT0HnU7d0pB8Fc-lfeqicduSXGH2q5htoBxPEu306rTwWP0p6XOqCzrDAcHfGeTOpVBKVvD3cr4oh7rVPMj4LS3TzxtzcWOXP6TKrZBbVbWNURosfuccVMT6F1ZVHOk-9MSo/s640/blogger-image--1552422032.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEU7_KDnijT0HnU7d0pB8Fc-lfeqicduSXGH2q5htoBxPEu306rTwWP0p6XOqCzrDAcHfGeTOpVBKVvD3cr4oh7rVPMj4LS3TzxtzcWOXP6TKrZBbVbWNURosfuccVMT6F1ZVHOk-9MSo/s640/blogger-image--1552422032.jpg" /></a></div>Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-61736899600141657692012-05-02T04:09:00.000-07:002012-05-02T22:56:16.479-07:00En balladesangers betroelser<h2>En balladesangers betroelser. </h2><br />
Ja - jeg er en balladesanger!<br />
<br />
Jeg tror at min vei ble staket ut allerede i 1965, da Yesterday havnet på platespilleren hjemme i Nøstegaten 10.<br />
Jeg var fortapt!<br />
Det fantastiske akkustiske gitarkompet , i F dur, Pauls måte å frasere på, og strykerne som smyger seg inn etter hvert. Denne opplevelsen var direkte sanselig, den grep meg rett i hjerteroten og jeg kunne kjenne følslsen av å ville gråte, samme følelsen som jeg kjenner som voksen når jeg hører en stor operaarie, jeg kan begynne å strigråte, ukontrollert<br />
<br />
Jeg var i en ny verden, i en verden av følsomme ballader, og jeg har vært der siden.<br />
<br />
<br />
Etter å ha lært meg å spille gitar var det ofte balladene som ble innøvd, alle mulige slags ballader; fra Beatles til Stones, fra Otis redding til ScottMckensie, fra Bobby Darin til Elvis og Sinatra.<br />
<br />
Balladene levde med meg og det dukket opp nye hver eneste dag.<br />
<br />
Etter popmusikken tok meg for alvor og jeg spillte i band, var det spesielt en ballade som gjorde meg "verdenskjent" i Bergen og strilelandet utenfor;<br />
nemlig min tolkning av "summertime", der jeg også var sologitarist, og fremførte låten med stor innlevelse og veldig lang gitarsolo. Dette var sikkert århundrets lengste versjon av summertime, men jeg fikk veldig respons for denne versjonen og den førte meg videre fremover.<br />
<br />
Etter å bli håndplukket av selveste Marius Muller (RIP) til å bli med Lava, var det en ballade som var mitt første bidrag til Lava, nemlig Empty Shadows.<br />
Den ble egentlig skrevet med norsk tekst og het "Vuggevise i et barneår" helt til tilbake til 1979.<br />
Øivind Boska skrev den engelske teksten og den ble til Empty Shadows.<br />
<br />
Med Lava har jeg fått levd ut balladepersonligheten min og selvfølgelig er minYou, duetten med Randy Crawford høydepunktet. Ivar Dyrhaug skrev en perfekt tekst til denne etter at Jan Eggum hadde prøvd seg på en.<br />
Men det ble også også andre låter som, I guess you broke my heart, Rhythm of love, Shine a little light, også med Crawford, til mine egne, Peter Pan, David Fosters The best of me, med Craword, en uendelig rekke av ballader.<br />
<br />
Min foreløpige siste ballade ble spillt inn og utgitt ifjor; min versjon av Vince Gills; Whenever you come around og jeg lover, det blir ikke min siste ballade.<br />
<br />
Vel som sanger med splittet personlighet må jeg betro dere , kjære lesere, jeg er egentlig en funky son of a bitch.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjg4xqdZ5_p5MpjpMPYWPd0a4Gbjt23m1gwHOFdRFRDwI9UuTLIeUbyf5MKvM2-eS2LpLy8ooBzS1sAc4h8U2Xv4H4YwIv4MoIcJyta5Nt90qJXHUCNK1EWTWoT0RS3RB0gCzIR4cAV2u4/s1600/Presse++1.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjg4xqdZ5_p5MpjpMPYWPd0a4Gbjt23m1gwHOFdRFRDwI9UuTLIeUbyf5MKvM2-eS2LpLy8ooBzS1sAc4h8U2Xv4H4YwIv4MoIcJyta5Nt90qJXHUCNK1EWTWoT0RS3RB0gCzIR4cAV2u4/s320/Presse++1.JPG" width="180" /></a></div>Kommer med mer funkye betroelser.Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-7040529317320380062012-04-12T05:53:00.004-07:002012-05-02T22:57:42.721-07:00I believe in yesterday<span style="font-size: x-large;">I believe in yesterday.</span><br />
<br />
Etter alle disse år i musikkbransjen, hvor man har vært innom de fleste måter å utøve musikk på, banskonstellasjoner :<br />
<br />
Fra de første gitarakkorder i Lars Hauges; "Lytt og ta etter" med innlagt single plate, de første, spede gitarriff på 17 mai fest på Hjellestad skole, må vel ha vært i 1975, 16 år gammel. Videre til utallige skoledanser, dampende strilandanser med overnatting på kalde og harde scenegulv - til proff danseband tidlig på - 80 tallet. Proff danseband var veldig utbredt på den tiden, og vi spillte absolutt ikke svensktopper, nei ren popmusikk i alle sjangre.<br />
<br />
Videre trådte jeg så inn i det nasjonale rampelyset, først som vokalist i Lava og som soloartist. Men det er en annen historie.<br />
Det som slår meg, er at jeg gjennom en livslang reise i musikken, må ha sunget så mange forskjellige låter, at jeg ikke tør å regne etter en gang. Men det hadde vært gøy og prøvd å lage en liste, den hadde nok rundet 1000, kanskje mer.<br />
<br />
Musikk som gjør meg til det jeg er idag, som utøver og artist, musikk som former min egen musikk og min måte å komponere på - og musikk som jeg tar med meg ut på konserter rundt omkring i landet.<br />
Alle låter har en historie - og gjerne en spesiell historie som publikum gjerne vil høre:<br />
<br />
Yesterday - var min vei inn i popmusikken og den første låten jeg noensinne fremførte på en tilnærmet, scene - 6 år gammel i min kjære fetter, avdøde Håvard Eldøens bryllup.<br />
<br />
She loves you - tidligere enn det - ble fremført i Nøstegaten - på trappen til salige Titland sin kolonial vis a vis vårt knøttlille Bergenshus i nr. 10.<br />
John Mayall sin hvite blues ble pugget sammen med all svarte blues som jeg kom over.<br />
Blues musikken har nok hatt en veldig sterk påvirkning på min måte å synge på men også alt det andre - fra progrock på - 70 tallet , 60 tallets Motown, glam, country -ja alt er meg.<br />
<br />
Derfor er det så sterkt å dele min musikk - musikken er bortimot hele meg - og det er en stor glede å dele dette med mitt publikum.<br />
<br />
Store låter som "Bridge over troubled water" - "Desperado" og "Yesterday" og uendelig flere låter blir stående inn i evigheten - lenge etter at jeg har sunget min siste strofe.<br />
<br />
Og til glede for nye sangstruper - en gang inn i fremtiden.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgj34ebN26TilMpxsmBx5U15s-ts3mLb5kwfSyLsRsSZKd-OIbbl65rxFUYqsbCA_XIi37gyyUg5udAuuRlh1dMk04YdMJIt0nq18UjBYTWz4QVbs43XcE03iqj_XsjzYQf93USsS40T9E/s1600/5ebad0bcd7.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgj34ebN26TilMpxsmBx5U15s-ts3mLb5kwfSyLsRsSZKd-OIbbl65rxFUYqsbCA_XIi37gyyUg5udAuuRlh1dMk04YdMJIt0nq18UjBYTWz4QVbs43XcE03iqj_XsjzYQf93USsS40T9E/s1600/5ebad0bcd7.jpg" /></a></div><br />
<br />
I believe in yesterday.<br />
<br />
<br />
<br />
Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8761110525599934169.post-14536733505696082902012-04-06T11:48:00.000-07:002012-04-06T11:48:22.701-07:00Velkommen til min verdenHei du som leser!<br />
Velkommen til min verden i musikk og kreativitet... En spennende verden som jeg lever ut til det fulle. Etter å ha vært i musikken i bortimot et helt liv, så tror jeg at mine erfaringer og tanker kan ha en viss interesse for musikkelskere og andre.<br />
Jeg har vært privelegert, å kunne leve av musikken, og gjøre det fremdeles, er bare helt utrolig herlig og har vært veldig givende.<br />
Det har vært opp - og nedturer som i ethvert annet yrke og liv, men i det store og hele har det bare vært en storartet drøm.<br />
Alt i livet inspirerer meg - fra hverdagslige opplevelser til store og dramatiske hendelser.<br />
<br />
Men, jeg kommer også til å blogge her om andre ting, og en av dem er mat - god mat. Som utpreget livsnyter er jeg lidenskapelig opptatt av god mat og perfekte smaksopplevelser.<br />
Jeg anser meg selv som utrolig kresen, men langtfra snobbete, så lenge råvarene er gode er sjansene for et godt måltid de aller beste.<br />
Jeg er en flink hobbykokk og elsker å lage mat, selvfølgelig med god vin til - og et perfekt restaurantbesøk er kanskje den beste investeringen man kan gjøre for et litt bedre - og kanskje lengre liv.<br />
<br />
Ellers er jeg glødende samfunnsengasjert og kommer nok til å ytre meg innen det meste.... Hopp!!! og nyt livet, hver dag!Egilhttp://www.blogger.com/profile/14787071149816814541noreply@blogger.com0