I guess you broke my heart

Så var det siste sangen, siste sangen som du fikk med deg på veien, den siste turen en nydelig sommerdag i juli 2013. Jeg sang ekstra høyt til deg Rolf, slik at du skulle få med deg alle de vakre tonene dine og ordene som en lysende trøst på veien til et sted.
Det var slik det ble Rolf, jeg måtte synge den alene til slutt; Shine!
Det var jeg som måtte synge alle kjærlighetslåtene dine, god kjærlighet og ulykkelig sådann. Vi følte det så klart, iten at vi måtte sette ord på det, at vi tolket hverandre og leste hverandres følelser, husker da jeg hadde gjort sangpålegg på Loosing you, i Stockholm og du kom over og fikk høre resultatet, rørt klemte vi hverandre, for jeg skjønte deg, og du skjønte meg.
Slike øyeblikk var våre liv fulle av, varme og det og vise kjærligheten til hverandre.
Jeg finner aldri den tilbake Rolf, den tilhører oss og bare oss.
Tears are not enough, som du skrev da Sigurd døde i Tsunamien, du skrev, vi savnet og jeg sang.
Musikk er verdens beste trøstemedisin, men så trist du kan bli.
Shine, shine like a star!
Ser etter deg i kveld Rolfebass , et sted der oppe.